Jeg tror de fleste er enige om at lykke er en innvendig følelse, en ro og harmoni for sjel og sinn. Lykke er kanskje en bekymringsløs tilstand da du ikke ser ”skjær i sjøen” eller utfordringer du ikke kan klare. Det er rart, men hva som gir lykkefølelse endrer seg fra situasjon til situasjon. Ta en ferie, en sydentur, du ligger pÃ¥ solsenga og har i prinsippet ingen bekymringer. Skulle man tro… Men da er det lett Ã¥ bekymre seg for om du har smurt solkrem overalt, om nÃ¥r neste mÃ¥ltid er, om du burde kjøpt den kjolen du sÃ¥ i gÃ¥r… Vi lager bekymringer ogsÃ¥ nÃ¥r vi skulle tro det nesten ikke var mulig.
Ryggdekning er for feiginger
Jeg har ofte lurt pÃ¥ hvorfor det er sÃ¥ grunnleggende menneskelig Ã¥ tenke negativt først. Hvorfor er det sÃ¥nn at vi sÃ¥ mye lettere husker og formidler negative tanker og meninger og ytringer enn de positive og optimistiske? Er det egentlig en form for forsvarsmekanisme for Ã¥ sørge for at vi er forberedt pÃ¥ all mulig elendighet – eller er det for Ã¥ ”kritisere” andre? Jeg tror det er mest det første. Har jeg sagt at dette er dÃ¥rlige greier før konserten begynner, sÃ¥ har jeg ryggen fri hvis konserten faktisk skulle bli dÃ¥rlig. Er den samme konserten flott, sÃ¥ kan jeg si ”ja, DENNE gangen var det ikke sÃ¥ verst, men jeg har hørt dem før –og det var ikke i nærheten sÃ¥ bra….”. Ryggdekning uansett.
Hvis jeg tar en beslutning jeg er usikker på og gir meg lov til å tenke negativt om det valget, gir jeg meg også mulighet til å mislykkes. Tenkt på det?
Det sitter i hue'!
Det sitter i huet, den evnen vi har til Ã¥ skape lykke eller ”ulykke”, det er faktisk et valg vi har. Det ”blir ikke bare sÃ¥nn”, vi pÃ¥virker det gjennom vÃ¥re holdninger og tanker.
Jeg er ikke en spesielt optimistisk og harmonisk, helt normal, tror jeg. Men jeg har blitt mer og mer opptatt av de begrensningene jeg setter på meg selv i livet mitt uten at jeg engang er helt klar over det. De tankene jeg tenker som gjør at jeg ikke tør satse, tør fikse, tør vinne. Det er en altfor stor del av hjernen som brukes til å dra meg ned og til å hindre meg i å nå mål.
Tanker begrenser eller gir muligheter - det er opp til deg!
Vil du ta kampen opp med dine egne tanker, de som begrenser deg? Jeg tror nemlig lykken ligger i det Ã¥ gi seg selv muligheter, gi seg selv den optimistiske energien som sier ”alt er mulig – for meg”.
Piet Hein sier:
Jeg tror, at tro på egne grænser røver os vore sande muligheders land.
Jeg tror på den almæktighed, vi øver på langfærd over egen himmelrand.
Jeg tror, at den erkendelse er sand og rommer al den visdom, vi behøver:
Det er utroligt, hvad man ikke kan, når man av ærlig vilje ikke prøver.
Godt sagt, hva? Enn om vi snur det rundt?
Har penger noe med lykke Ã¥ gjøre? I seg selv har det ikke det, tror jeg, vi ser nok av rikinger som er dødsulykkelige. Men med litt bakkekontakt gir penger deg muligheter til Ã¥ velge – og det gir deg færre bekymringer for om du faktisk har rÃ¥d til Ã¥ velge. SÃ¥ penger er en basis, men det er ikke nødvendig for Ã¥ bli lykkelig – det gjør bare ting enklere.
Mitt valg er derfor å gi meg selv sjansen til å bygge det livet jeg har lyst til å leve.
Vil du vite hvordan?
